My Hometown.. ♡♡♡
Denne siden går langt tilbake i minner..
Heldig var jeg som fikk vokse opp med havna som nærmeste nabo.
Lærte tidlig hva som var trygt å holde avstand til..
Samt alt som gikk fint å utnytte på en trygg måte.
Vennegjengen var stor og bekjentskapene mange…♡
Når mor og jeg gikk tur eller på vei til bussen møtte vi ofte noen av havnens mer løse fugler..
Min mor var absolutt IKKE begeistret når de svingte så høffelig de kunne med hatten til oss begge….♡
Mor hilste alltid høffelig tilbake..
(det skal hun ha) samtidig som hun uttrykte bekymret men lavmeldt til meg..
“KJENNER DU HAN…..” 
Å jada *
Vokser man opp på kaia så kjenner man folket !
Dessuten var det økonomisk innbringende å rydde i alle tom-flaskene deres.
Vi viste om alle stedene de vanket og det var mulig og samle inn en liten formue.
Elles hendte det vi gikk i butikken for dem om det var noe ekstra..
Penger å tjene.
Klart vi kjente miljøet.
Av og til passet vi litt på dem og kunne tilkalle hjelp om det var noen som tullet det til for seg selv..
Dette folket tok av og til svært dårlig vare på seg selv..
Men det var helt trykt når man viste å passe på.
Vi ungdommene var mange og holdt sammen. De husløse ville ikke gjøre oss barna noe vondt. Dessuten viste vi hvem vi kunne omgås og ikke..
Episodene var nok mange men sparte omtenksomt min mor for slike detaljer…
Bodde rett bak lageret vi ser her.
Hvor vi ofte også overnattet i telt i hagen om sommeren..
Når vi ikke var på skolen samlet vi flasker…
Vi jobbet hardt.
Business..
Husker særlig en gang en av mine venners bestefar sto i etasjen over og telte flaskene vi heiv ut av vinduet etter en fest..
Hadde våre metoder.
* For hensikten var jo å kunne uskyldig plukke opp alt etterpå for å pante*
I dokka på Slippen..
Kan huske mangen dåp..
Hele skoleklasser ble innvitert.
Min fars arbeidsplass i over 25 år..
Pappa og Bente..♡
Den store mørke murbygningen på høyre side omdøpte jeg i mitt eget hode til..
“Ulvehiet”
Mitt ungdoms paradis.. ♡
Lyckliga gatan.
Hjemme ♡
Snapp..♡
Gamle båten som gikk i rute mellom Drammen, Holmsbu, Krok og Rødtangen..
Samt fraktet alle oss ungene som ble sendt på feriekoloni…
Killingen hvert eneste år i tre uker..
Foto: Noen av oss på Dalstua feriekoloni Tjømø
Dit måtte vi reise med buss.
God beskrivelse av livet i leier’n her..
Dalstua feriehjem som hadde en stor felles sovesal oppe med plass for mange og en mindre med noen få senger nede…
Aldri skrelt så mye poteter i mitt liv som den gangen..
Seinere ble det bare Killingen feriehjem som Drammen kommune benyttet.
Det holdt ikke engang å love min mor om å vaske opp resten av året for å slippe..
(det ble forsøkt)
Men vi gråt når vi reiste utover og gråt når vi skulle hjem.. ♡♡
*Heia Drammen her er vi.
Frisk og freidig fro og fri….*
Glemmer jo aldri dette.
Lærte selvsakt røverspråket..(kan det ennå)
og bruke konvolotter til å rulle røyk når papiret tok slutt (smugrøyke)
Farlig ille ute en gang i sjøen men det gikk bra..♡
Kan tru det var lærerikt…
En ung og glad Bente med en god venn fra distriktet…
Foto fra min fars samling….♡
Selfølgelig mange flere bilder
Heldige var vi som vokste opp på havna.
Kjent med mennesker i forskjellige sosiale lag på godt og vondt.
Tiden før alt skulle bli så farlig for barn og unge.
Vi overlevde og lærte masse..
Slik vokste jeg opp.
Det er fortsatt hjemme..♡
Foto:
Privat og hentet fra facebook.
